Fødselen gikk helt utrolig bra! Våknet kl.03:05 natt til tirsdag (8.dagen på overtid) med noe som jeg trodde var intense luftsmerter. De gav seg etter litt, men begynte på igjen etter kort tid. Det slo meg at det kunne rier (fordi jeg hadde lest om andre som hadde forveksla det med nettopp luftsmerter), så jeg tok tida. Da så jeg at hvert tak varte i 50 sek, og kom med 8 min mellomrom. Etter tre om ganger med 8 min, ringte jeg føden. Siden vi bor såpass langt unna sykehuset, sies det her at vi skal reise inn når det er 10min mellom riene. Men jordmor på føden mente at dette kunne ta lang tid, så jeg måtte bare prøve og sove(!) litt til. Men gikk vannet, skulle jeg ringe tilbake. Ble det mindre enn 5 min imellom, skulle jeg komme inn. Rett etter å ha snakket med ho, kom riene tettere og ble mer intense. Jeg tok tida, og plutselig var det seks min mellom. Jeg vekte den blivende far kl.04:30, og sa at han kanskje burde tenke på å pakke litt, for nå skulle han bli far. Skal si mannen fikk farta på seg! kl. 05:05 var det 4,5min mellom riene, så da fikk vi farta opp! Vi dura innover til Stavanger, og jeg kan vel si at det ikke var veldig behagelig å sitte en time i bil med tette og kraftige rier. Fikk erfare at håndtaket i taket holder god vekt, og tåler en støyt! ;0). Da klokka var halv sju, ankom vi fødeavdelingen. (Flaks for oss at vi reiste når vi gjorde, for rett etter begynte røsjen!!! Oh!)
Jeg ble lagt med CTG-registring, til vaktskifte. Når de da målte hvor langt jeg var på vei, viste det seg at det var rett før. Jeg lå der og venta på at de skulle tilby meg både badekar, epidural og akkupunktur som jeg hadde skrevet på fødselsplanen... Men jeg fikk beskjed om å bli med over på fødestua. Jaja, tenkte jeg, da er det vel der det skjer, alt dette som jeg har skrevet om... Jeg fikk plassert meg oppi fødesenga, og plutselig begynte trykketrangen. Nå gikk det unna! Etter en liten stund fikk jeg lov til å trykke, og på to pressrier var lille gullet ute! Helt utrolig!!!! Som førstegangsfødende er visst det høyst uvanlig, ble jeg fortalt. Ifølge fødselsrapporten tok selve fødselen èn time, og utdrivingsfasen tok TO minutter! Alt gikk så utrolig fort, og jeg fikk skikkelig adrenalinkikk! Jeg var helt i hundre etterpå, og skjønte vel knapt nok hva som hadde skjedd... Det var helt utrolig!!! Sarah Olivie ble lagt på magen min, og pappa`n fikk klippe navlestrengen. Han var også utrolig flink og støttende under fødselen, det skal han virkelig ha!!!
Etter et par timer, fikk vi mat, jeg fikk dusja og vi ble fulgt over på barselhotellet. Der fikk vi dobbeltrom så pappa kunne være sammen med oss helt fram til vi skulle hjem. Det var veldig trygt og godt!
Så nå er vi hjemme! Kom hjem igår, og vi nyter livet! Litt omveltning er det jo, men det hører med! Vi koser oss massemasse!
