De får sagt det...

Jeg må bare fortelle dere om en episode som hendte i barnehagen her om dagen.

Vi har ei lita bestemt jente på tre år på avdelingen, som er vant til å få det som hun vil. Jeg kaller henne Trine her i bloggen. Trine sitter og leker sammen med en gjeng andre unger i sandkassa et lite stykke unna der jeg befinner meg. Ei av de andre jentene kommer springende bort til meg og forteller, med gråten i halsen, at Trine hadde hivd sand på ho. Jeg følger ho tilbake, og konfronterer Trine med hennes "ugjerning". Trine bare sitter og ser på meg med de nydeligste, mørke dådyrøynene... Jeg spør henne igjen om det er sant dette jeg hører. Ho ser fortsatt på meg med blikket ho antagelig har kunnet sjarmere seg unna det meste med før ho traff den harde hverdagen i barnehagen. Jeg spør ho en siste gang, hvorpå ho svarer med angrende og veslevoksen stemme: "Det vil`kje Trine svara på!"