Heim te mor

Denne uka har jeg hengt litt på halv tolv. Eller det vil si, det har jeg vel gjort i 2,5mnd, men det toppa seg litt på mandag. Etter at jeg begynte i barnhagen og tørker snue (eller SNØRR, som vi sier i Skien) hele dagen HVER dag, så har jeg vært forkjøla stort sett non stop. På mandag var jeg totalt slått ut, og så ingen annen råd enn å kapitulere. Første dag vekke fra jobb, og den dårlige samvittigheta brenner seg fast i hele meg. Da TH våkna (han er OGSÅ sykemeldt, men pga ryggen) og så hvilken forfatning jeg befant meg i, ble jeg kommandert til å ringe lege. Som den lydige hustru jeg er, gjorde jeg som mitt overhode befalte. Og godt var det!

Det ble påvist både det ene og det andre, og en liten skjennepreken for hvorfor jeg ikke hadde kommet for en måned siden. Det var visst flere ting som hadde tatt bolig i meg, men en ting jeg beit meg merke i, var at jeg hadde fått LUNGE-CHLAMYDIA. Ja, jeg visste at chlamydia var noe en kunne få, men i LUNGENE? Åssen kan DET skje???? UÆÆÆÆÆÆÆ.... Men etter litt reasearch på dette internettet fant jeg ut at det ikke kan sammenlignes med... Ja, du vet... Så når folk nå spør hva som feiler meg, er jeg særdeles nøye med hvor jeg legger trykket hen, for å si det sånn...

Så nå er jeg sykemeldt i to uker, og hva er vel da bedre enn å ta turen heim te mor! Imorgen setter jeg kursen mot Skien for å treffe mamma, pappa, guttene, og noen gode venner. Gleder meg SÅ til å få et par dager sammen med dem. På toget har jeg med meg strikketøy og en god bok av min yndlingsforfatter Karen Kingsbury. Skal rett og slett kose meg glugg ihjel...Tihi...

Heim te mooooor, heim te moooor. Eg lengtar he-eim te mor...