For alle dere som undrer dere over hvem denne mystiske, gravide venninnen er, så er det altså Randi Karin, for dere som kjenner ho. Veldig stas at vi er så mange som kan gå sammen med våre etterhvert struttende mager. Det er så utrolig mye som skjer i kroppen av tanker, følelser og fysiske forandringer, så det er godt å være flere som kan dele erfaringer.

Fikk idag forlenga sykemeldinga mi. Forige helg hadde vi møtehelg med Jon Martin Øverby, og han tok meg fram til forbønn. Han så at jeg gikk litt "krøkkete", og ba menigheten om å bli med i bønn for meg. Den dagen forsvant alle smerter, så betennelsen må ha blitt sendt på dør i Jesu navn. En stor opplevelse!!! Men han glemte å nevne de andre plagene. Hehe... Jeg orker svært lite, og etter et par timer ute er jeg helt utslitt. Men så lenge jeg slipper smertene, så skal jeg ikke klage. Jeg får bare nyte slaraffenlivet, og kjenne hvordan skatten vokser og spreller der inne. Jeg vet det er mange som sliter mye mer enn det jeg gjør, så jeg er bare takknemlig for at ting går så bra som det gjør!!!

Nå nærmer det seg påske, og den skal vi feire sammen med mamma og pappa på hytta i Nissedal. Det blir helt fantastisk!!!! Gleder meg masse til å se de, og til å nyte noen herlige dager der oppe på fjellet. Siste helga kommer svigers opp, så da kjøper mamsen og papsen inn masse god mat. Har hørt at både påskelam og helstekt ørret står på menyen, så vi ser veldig fram til det. Godt å ha god tid sammen med sine nærmeste, og kunne feire det store som skjedde i påska.

Ellers teller vi jo ned til ul, som er til mandag. Spenningen er til å ta og føle på... Det kommer nok en liten rapport her på mandag før vi setter kursen mot Skien på tirsdag, muligens Sandefjord på onsdag før vi snur og kjører opp til hytta på ettermiddagen.

Ønsker dere fortsatt en fin uke!