23 uker på vei

Tiden flyr utrolig fort! Nå er jeg over halvveis, og har passer de magiske 23 ukene. Skulle vår vesle skatt finne ut at ho vil komme ut nå, er mulighetene store for at ho vil greie seg utenfor den trygge rugekassen. Men vi håper, for all del, at ho har det så bra at ho vil kose seg noen måneder til der inne.

Igår var jeg noen timer på jobb, og selv om det var litt hardere enn forventa, var det absolutt verd det! Bare å få komme inn å hilse på alle de søte små som har kapret hjertet mitt så til de grader, få ta imot alle klemmene og se på alt de har å vise meg. Da jeg kom inn porten, var "Gullklumpene" (0-3årsavdelinga) ute å lekte. Plutselig lyser ei av jentene opp og roper: "Mika jo!" Er ikke hjertet smeltet fra før, så blir det det da. Siden jeg bare var på den avdelingen en dag i uka, var det ingen av de små som tiltalte meg ved navn. Så for meg var det en stor opplevelse!

Nå har jeg meg en liten pust i bakken etter å nesten være ferdig med husreingjøringa. Jeg synes det var så koselig med alle de gule lysene etter påske, så jeg har liksom ikke fått somla meg til å fjerne de. Men idag tok konemor seg selv i nakken, og fikk renska opp. Så nå er det det sommerlige turkise det går i stua her. Må ut en liten tur etterpå og kjøpe inn litt lys og stæsj. Må ha noe nytt, kjenner jeg... Og kanskje en liten rosebukett som prikken over i`en på bordet. Det er jo tross alt helg, og imorgen venter vi middagsbesøk av gode venner! Gleder oss veldig til det!

Nå er det bare størsuginga og badet som gjenstår, så kan konemor sette seg ned å gjøre ferdig kjøreposen til lille skatten.