Sist gang jeg var hos ho, snakket vi om fødselen, og TH var også med da. Derfor var det egentlig en ganske kort kontroll denne gangen. Blodtrykket hadde steget noe og slo sin egen rekord, men var innenfor normalen. Symfysemålet var på 32 cm, så da var jeg midt på streken for første gang. Ho mente at det kunne indikere at de siste ul-målene, som sier at ho er 15-17% under gjennomsnittet, stemte. Men de har tatt feil på det så mange ganger før, så jeg tenker ikke så mye over det. Men jeg kunne være trygg på at jeg ikke ville få en STOR tulle i alle fall. Og det er jo greit å vite...!
Ellers var alt bra! Har jo begynt med en del hevelse i kroppen, men vekta sier at det er ingen grunn til bekymring. (FJO...!) Har verka mye i hendene i det siste, og tenkt at det bare er Fibro`n min som blomstrer litt for omgivelsene. Men jeg har visst fått Kapraltunell syndrom. (nervebaner som ligger i klem pga hevelse, og gir betennelsesfølelse og nummenhet i fingrene). Flere gravide som får det, så det gikk aller mest sannsynelig over få dager etter fødselen. Så ingen grunn til bekymring der heller. Så alt i alt var ting såre vel! Og best av alt: HODET ER NÅ FESTA! Det betyr at dersom vannet skulle gå, trenger jeg ikke gå rett ned i horisontalen, og kan kjøre selv (les TH) inn til sykehuset. Det var godt å få bekrefta!
Nå kom min kjære inn med to kasser bringebær, så nå skal det syltes her i huset! En koselig ting som hører sommeren til!
Ha en herlig helg!
1 kommentar:
Spennende Marika...
Selv syntes jeg også jordmortimene var koselig, gjorde meg ingenting at de brukte lang tid på meg..
Og supert at hodet er festa. Enda et tegn på at enden er nær.. Forstå meg rett...
Masse lykke til snuppa...
Legg inn en kommentar