Alt er nå kjøpt inn: penalhus med (MASSE) innhold, skolebøker, kladebøker, kalkulator, permer, almanakk, skolesekk og ny PC. Skolen krevde selvfølgelig at han måtte ha en PC med en smule mer kapasitet enn den vi kjøpte ifjor, så da må en jo bare bøye seg for det... Så nå er alt klart!
Men igår skulle folk være en flue på veggen her... Tihi... TH var stressa og nervøs, hang seg oppi den minste ting, og hadde tusen tanker i hodet: "Tenk om det bare er folk som kommer rett fra vgs der... Tenk om jeg blir den eldste i klassen... Tenk om jeg kanskje treffer en eller to fra Kværner der! Det hadde jo bare vært helt konge!... Jeg er jo så beskjeden, så hvordan skal jeg komme i kontakt med folk?" Alle disse tankene kom rennende ut av han, og konemor, som har hormoner på stell (eller ikke...?) ble mer og mer stressa. Jeg har en tendens til å gå helt oppi og inni følelsene hans når han en skjelden gang har det på dette viset. Mest av alt hadde jeg bare lyst til å være med han inn, holde han i hånda og passe godt på han. Tihi... Høres jo helt latterlig ut, men man har lov å bli litt tussete i disse tider, tror jeg...?!
Plutselig kom han småløpende bort i sofaen med den nye kalkulatoren: "Du MÅ vise meg hvordan jeg regner ut kvadratroten med denne! Jeg kan det jo ikke!!!!" Da måtte jeg flire! LITT på tuppa, kanskje? Skjønne mannen min!
Kl. 05:30 ringte klokka hans imorres. Og jeg var jo lysvåken med en gang! Snuppa i magen kjente nok og at konemor var litt spent, for sparka og turna som ho aldri har gjort før på morrakvisten. Jeg sto like gjerne opp, og så han vel avgårde. Etter en time kom meldinga tikkende inn: "Nå er jeg framme! Ingen kø! Står mellom to andre biler her. Kanskje jeg skal gå ut å si HEI?!" Da senket konemor skuldrene sine, og tenkte "Nå er han tilbake i sitt element!" Han er jo den aller beste av oss til å ta kontakt med nye mennesker, og jeg VET jo at han kommer til å knytte nye kontakter utrolig fort!
Så nå er altså det nye kapittelet i livet vårt begynt: En mann som student, pendlende til Stavanger hver dag, og snart ei lita tulle i armene. Mye nytt denne høsten, men fytti så mange velsignelser på en gang! Vi er utrolig takknemlig som får oppleve det vi gjør akkurat nå!
2 kommentarer:
At dere er velsignet er det ingen tvil om..
" Gud er så glad i deg at han kan ikke holde øynnene fra deg. Dag eller natt , adlri forlatt . Han bevarer deg. Marika er bestandig trygg for han er med henne gjennom alt det som skjer henne. Der hvor hun går, sitter og står passer han på Marika"
Godt det gikk så bra for TH. Og joda er lov å bli litt tussete i de tider du er i. Og tro meg kan bli mye værre når ammetåka setter inn for fullt
du må ønske TH løkke til som student! klart han kommer i kontakt med folk. ja, han har vel allerede jort det alt.
er veldig klar førr å høre kordan frste uka va. fikk han kontakt med nån? klarte han å regne ut kvadratrota på kalkulatoren?
Legg inn en kommentar