fredag 20. november 2009

Det nærmer seg jul!

Det har plutselig gått opp for meg at det kun er èn uke til ADVENT! Guriland, som tiden går! Foreløpig har jeg kun fått kjøpt inn en julepresang, men planen er å få en del fler i boks i løpet av neste uke. Julen feires i Skien i år også, så det gleder vi oss veldig til! Blir utrolig stas å feire første julen som en FAMILIE! Selv om gjerne tullemor sovner før moroa starter, så er det likevel veldig koselig!

Selv om vi reiser vekk noen dager, skal det selvfølgelig pyntes til jul her hjemme også! Jeg har begynt å samle på ENGLER i alle varianter, så målet er å fylle huset med en engleskare i desember. Her om dagen var jeg en tur på Fryd Outlet her i byen, og der fant jeg disse små, nusselige englebarna. De sto liksom bare og ropte for å bli med meg hjem. Og det fikk de!
Idag suste jeg forbi feel, og der hadde de fantastisk mange fine engler. De hadde også lyst til å bli med meg hjem, men de får vente et par dager, tror jeg... Men jeg kan ennå høre de rope...!

Sånn ellers er Sarah Olivie bare eksemplarisk om dagen! Ho er med både hit og dit, og er så fornøyd med alt som skjer. Jeg trodde vi hadde kommet inn i en rutine med legginga, men det er ikke alltid ho vil sove når mor vil... Men hvis ho bare får lov til å sitte i armkroken og se på TV, er ho storfornøyd! Lille snuppelura mi!

Vi var på helsestasjonen til veiing og måling her om dagen. Jeg syntes ho spiste litt lite til tider, så det var greit med en sjekk. Men ingen grunn til bekymring: Tullemor hadde lagt på seg 500g siden sist, og er nå oppe i 5540g og er 61,2cm lang. De siste ukene har ho gjort store tegn til å ville sitte og stå. Og siden disse søte, små ikke skal gjøre slikt før de sitter selv på gulvet, måtte jeg jo forhøre meg litt om dette. Helsesøster mente at selv om ho bare er 2,5mnd gammel, så har ho en utvikling på nivå med en baby på 4 mnd. Så ho er ganske så tidlig ute, med andre ord. Nå har plutselig begynt å sikle noe veldig, og skal spise på alt, så mistanken om at det gjerne er tenner på vei, kommer snikende. Selv om det er himla tidlig, så har jeg hørt at enkelte barn kan vise tegn til det allerede i 3mnd-alder. Så vi får se...

Vi nyter i alle fall tiden sammen med ho, og gleder oss STORT over alle de små forandringene som skjer hver dag.
Ah, hvor velsigna vi er!!!!
Ha en fantastisk helg!

1 kommentar:

dronningmia sa...

Embla var og er akkurat lik (og når jeg tenker meg om var Awa Linnea også samme type). Begge mine har vært kjempesterke i kroppen og skal opp opp opp fra første stund. Når Embla legges på rygg nå forsøker hun å pushe seg opp i sittende stilling, og i sofaen er hun faktisk faretruende nær til å klare det. Travle i livet! Ü Awa Linnea fikk sine første to tenner når hun var 4 mnd (da spratt de fram altså). Embla fikk to riskorn i munnen for 1 mnd siden, men nå har de forsvunnet? Hun klør hvertfall og sikler en god del. Anbefaler å kjøpe gode gammeldagse biteringer! Lette å holde i og gode å bite på.