mandag 28. september 2009

En utslitt, liten skatt...

Det går en stund mellom oppdateringene her, men det kommer seg av det at når lille snupp sover, så prøver mor også og sove litt. Så da blir det meste av andre ting nedprioritert. Som jeg skrev i siste innlegg, så har veslegull styra en del på kveldene. Ho skal bare ha oss opp og gå med ho, og er svært lite fornøyd. Dette tar selvfølgelig på, og moder`n begynner å bli stiv og vond både her og der. Jeg må være ærlig, og si at igår kveld følte jeg meg ganske så desperat. Nakken og ryggen verket som verst etter all bæringa, og kroppen var sliten etter lite søvn. Plutselig slo det meg noe jeg hadde lest på nettet tidligere: Barn som blir født fort, kan ofte få låsninger i rygg og nakke, og dette kan gå ut over allmenntilstanden. Jeg snakka med ei venninne som kunne bekrefte at det var tilfellet men en av hennes sønner. Nå kom jo Sarah Olivie i en fart på 2 minutter, så jeg tenkte at det var verd et forsøk med en undersøkelse.

Idag formiddag veide jeg litt fram og tilbake om jeg skulle ringe, men endte med at jeg tok sjangsen. Jeg fikk time bare et par timer seinere, og kom inn til ei nydelig jente på min egen alder. Jeg var selvsagt veldig nervøs for at ho skulle begynne å knekke vill vest på den lille bylten min, men ho var så skjønn mot ho. Sarah Olivie nøyt å bli massert og knadd på. Det viste seg at ho hadde en kraftig låsning mellom skulderbladene og en liten låsning i nakken. Den mellom skulderbladene gjorde at nerver lå i klem, og fikk ikke gitt signaler til hjernen om å spalte melkeproteinene i melka ho får. Det betyr at ho får skikkelig ubehag i magen. Stakkar liten! Ikke rart ho har olstra fælt på kveldene...

Etter et par "knekk" i den vesle ryggen, var det over. Da vi kom hjem, var ho helt avslappa og har stort sett sovet siden vi kom hjem. Kun våkna for å få litt mat. Så nå venter jeg spent på hva kvelden vil bringe... Vi skal tilbake igjen på onsdag for ny behandling, så vi krysser og folder det vi har for at både ho og vi får et litt mere avslappende liv framover... Det hadde vært fantastisk!

4 kommentarer:

Desiree Haaland sa...

Får håpe det MArika... Hadde jo vært supert hvis litt massasje og knekking gjør livet deres enklere...

Ha en fortreffelig dag!

Anonym sa...

Så bra at det er hjelp å få!! Hva var det du gikk til med henne? Kiropraktor?

Marika C. Hetland sa...

Hehe... Ja, nå ser jeg at glemte å skrive HVILKEN behandler jeg gikk til. Men jo, stemmer det! Vi var hos kiropraktor.

Janette sa...

vet ikke om jeg har sagt gratulerer sånn ordentlig..?!
uansett (gode ting tåler godt å evt bli gjentatt..): GRATULERER SÅ MYE MED DEN LILLE, OG GARANTERT VAKRE SARAH OLIVIE!!
vil bare kommentere og bekrefte det du skriver.
begge våre har hatt låsninger i rygg og nakke. første skrek myyyyyyyye de ni første ukene, var anspent og stiv i kroppen - fikk fem-seks kiropraktor behandlinger og ble som en helt ny, rolig og "myk" unge. ho kom og fort! jordmora sa at ho aldri hadde opplevd en førstegangsfødende der alt skjedde så fort.
andre mann hadde og låsninger og var ektremt stiv. var faktisk så stiv at jeg nesten ikke fikk han ordentlig inntil meg da jeg skulle amme han. i tillegg klarte han ikke svelge ordentlig - satt bare i halsen og svelget mye luft (som igjen gav ham vondt i magen). det viste seg at han hadde låsninger i nakken som blokkerte nerver som styrte svelgerefleksen.. behandlingen tok en del lenger tid med han, dessuten var det med fysioterapeut og osteopat samtidig. fysioterapeuten kom hjem til oss og gjorde øvelser med han og osteopaten "knakk". men det ble bra!! vet ikke hvorfor vi har fått to "sånne", men vi var veldig obs på sånt med nummer to og søkte hjelp raskt.
burde vært kiropraktor/osteopat som undersøkte ryggene på de små før en dro hjem fra sykehuset, syns jeg..
lykke til :)