Et nytt liv...

Det er sannelig en omveltning å bli foreldre! Men for en velsignelse! Det har allerede gått 11 dager siden Sarah Olivie kom til verden, og 8 dager siden vi kom hjem fra sykehuset. Folk har hele veien sagt at jeg må ta vare på øyeblikkene når ho er liten, og nå skjønner jeg hva de snakker om. Selv om det nå bare er snakk om dager, så må jeg nesten klype meg litt i armen for å våkne og se at tida flyr.

De første dagene kan jeg innrømme at var ganske heftig. Ikke ville ho sove om natta (så lenge ho ikke fikk ligge i armene mine), og ikke klarte jeg og slappe av om dagen. Følelsene og hormonene var på høygir og vanskelig å kontrollere. Alle snakker om hvor fantastisk det er å bli foreldre, og det er det jo, men hvorfor er det ingen som snakker om alle reaksjonene som kan komme når en kommer hjem??? Når folk spurte hvordan det gikk, bestemte jeg meg for å være ærlig. "Det er godt å være hjemme igjen, men det er ingen tvil om at det er en stor omveltning", var svaret flere fikk.

Men ettersom dagene går, så kommer man inn i ting. Jeg har vært så heldig og hatt foreldrene mine her denne uka. De kom på mandag og reiste igår. Utrolig koselig og godt å ha de her. Jeg har følt jeg har bodd på hotell disse dagene: De har gjort masse ting ute som vi ikke har rekt, vaska vinduer, vaska huset, laga mat hver dag, passa Sarah Olivie så jeg kunne sove når jeg ville, vaska og rydda klær... You name it - they did it! Det har gjort at jeg bare kunne bruke tid på meg selv og min elskede lille datter, og komme inn i rutiner på en god måte. Nå sover ho stort sett godt om natta, og i sin egen seng!!!!! Det hender ho er litt våken på natta, men det er bare for å kikke litt på mamma`n sin, og pludre litt for seg selv. Jeg tror at den dagen ho begynner å skrike skikkelig, vil jeg få litt sjokk! ;0) Snillere nurk skal det letes lenge etter, tror jeg... I alle fall i mine øyne!

Sånn ellers er jeg ganske så overvelda over hvor fort jeg har fått kroppen min tilbake etter graviditeten. Er tilbake på startvekta og på torsdag (9 dager etter fødselen) smatt jeg rett inn i de gamle buksene mine. Må innrømme at jeg er litt stolt over det! ;0)

Imorgen skal vi prøve oss på gudstjenesten for første gang. Det blir spennende å se hvordan lillemor reagerer på lyder og masse folk... Og vi gleder oss veldig til å vise ho fram, selvfølgelig!

Det er mange som har spurt etter bilder. Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi vil gjøre det mht å legge ut bilder på nettet, men jeg sender gjerne bilder på mail hvis du legger igjen adressa di i kommentarfeltet.

Ønsker dere en fortsatt velsigna helg!